fredag 19. april 2013

Siste dagen

Nå sitter jeg ved sengekanten å ser på kofferten som er alt for full. Rart å tenke på at det har gått 14 uker allerede , men jeg har opplevd mye på denne tiden.  De første 3 ukene hadde vi språkkurs. Og i og med at jeg ikke kunne ett eneste tysk ord, så var dette bra. Lærte mye på de 3 ukene , og snakker nå kun tysk når jeg er på jobb. Ikke alt som er like lett ,men vi forstår hverandre etter hvert.
I går var det min siste dag på jobben, så da hadde sjefen bestilt spesiell lunsj til alle arbeiderne.
Etter måltidet var jeg så heldig at jeg fikk en jakke, en caps og en t-skjorte samt en klapp på skulderen som takk for hjelpen disse 3 månedene. Jeg fikk også en gave av han jeg har jobbet mest med under oppholdet. Det var selvbiografien til Arnold Schwarzenegger. Det var en morsom gave å få siden vi alltid spøkte med Arnold. Så det satte jeg pris på. Var trist å forlate Scania Kalsdorf.

Jeg syntes det har vært en fin tid her, og jeg har lært mye om hvordan situasjonen er ellers i Europa. Det var litt anderledes å være lærling i Østerrike  enn det var å være lærling i Norge. I Norge føler jeg at lærlingene har mye mer ansvar , og jobber mer selvstendig. Her i østerrike jobbet allid lærlingene sammen med noen, og brukte endel tid på å se på hva de faglærte gjør. Vi er to forskjellige land med forskjellige skolesystem , så jeg skal ikke dømme hvilket system som er best, men jeg er fornøyd med det Norske systemet.
Mens jeg har vært her , så har jeg for det meste drevet med nye biler fra fabrikk.
Min oppgave da har vært å legge opp elektriske komponenter som kunden ønsket, sette opp sentralsmøresystem , bygge om hyttefjøring fra oljedempet til luftdemping, montere aircondition og lignende oppgaver. Dette driver jeg svært skjeldent med på min jobb i Norge, så jeg satte pris på at jeg fikk prøve dette.
Det har vært en lærelik tid mens jeg har vært her , og jeg vil gjerne takke Internasjonalt Servicekontor for at jeg fikk denne flotte sjansen. Dette er virkelig noe man ikke får muligheten til ofte, så dette var kun mulig med hjelp fra den gjengen.

Nå skal jeg ut og spise middag med språkskolen , og etter det er det avslutningsfest for oss.
Rart å tenke på at jeg er i Norge igjen om 24 timer..


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar